The Gunslinger
Paperback, 288 pages
English language
Published June 13, 2017 by Scribner.
OVER THREE DECADES AGO, Stephen King introduced readers to the extraordinarily compelling and mysterious Roland Deschain. Roland is a haunting figure, a loner on a spellbinding journey into good and evil. In his desolate world, a landscape strewn with the wreckage of civility, he tracks the man in black, encounters an enticing woman named Alice, and begins a friendship with a boy from New York named Jake. Both fiercely realistic and eerily dreamlike, The Gunslinger is the first book in what is perhaps the greatest odyssey Stephen King has ever written. --back cover
This book feels like a prologue to The Drawing of the Three and the epic to follow. I'll be honest: I'm not certain readers would be missing much if they skipped The Gunslinger entirely and relied solely on "The Argument" at the beginning of The Drawing of the Three to catch them up đ€·ââïž
I definitely enjoyed this book, but it is also definitely the start of a saga. Throughout the whole novel there's so, so many hints of a larger world, and bursts of rapid-fire world building. The world King is creating is strange and intriguing enough that I want to continue with this series just to see how deep the rabbit hole goes. There are also a fair few Stephen King-isms in here, to be sure, though I'm told not as many as the later entries. Really, it's a matter of how much you can tolerate the particular style. I'm writing this a long time after I read it so I apologize for the vagueness.
Fra den fÞrste gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en rÞff bok, Äpenbart skrevet av en nittenÄring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om Ä vÊre nitten Är og uerfaren, men med store drÞmmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg Ä lese boka pÄ nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drĂžmmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er sĂ„ mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv Ă„r siden husket som et lĂžfte om noe stĂžrre som kommer, slĂ„r meg nĂ„ ned i stĂžvlene med en massivitet og en styrke, og selv âŠ
Fra den fÞrste gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en rÞff bok, Äpenbart skrevet av en nittenÄring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om Ä vÊre nitten Är og uerfaren, men med store drÞmmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg Ä lese boka pÄ nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drÞmmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er sÄ mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv Är siden husket som et lÞfte om noe stÞrre som kommer, slÄr meg nÄ ned i stÞvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg leser den reviderte 2003-utgaven, er det ufattelig at mesteparten ble skrevet av en jypling.
Helvete, sÄ bra denne boka er. Helvete som jeg gleder meg til hvert sekund av resten.
